Document Actions
Nyheten som hypertekst: Nyhetens former
Offentliggjort 11/25/1999, senest redigeret 05/19/2005
DEFINITION/TEORI: Nyheten som fortelling
I faglitteraturen som omtaler nyheten som tekstype, er det vanlig å kategorisere den som en slags fortelling (jf. den engelske standardbetegnelsen “news story”).
Liksom fortellingene i vår kulturkrets alltid har gjort, handler nyhetene om dels å beskrive, dels å forklare hendelser i nære eller fjerne omgivelser,samtidig som de skaper et emosjonelt engasjement gjennom mekanismer som genererer spenning og felleskapsfølelse.
Det er mange egenskaper ved nyheten som gjør den til en fortelling:
a) Nyhetsfortellingen forklarer og ordner verden
Den skaper orden i kaos, etablerer logisk sammenheng mellom hendelser og uttalelser som i sin rå og ubearbeidede form kan synes tilfeldige og isolerte.
Og sammenhengen, koherensen, i fortellingen skapes primært ved å etablere et plot, dvs. en kjede av hendelser som skaper en logisk utvikling i storyen. Man velger derfor ut de hendelsene (gjerne uttalelser) som står godt sammen og som kan bidra til å etablere et plot. Det er for å lære dette, at journalistutdanningene har dramaturgi på timeplanen. Og det er derfor TV-redaksjonene i sine kurs for nyansatte reportere understreker at et nyhetsinnslag skal fokusere på en konflikt, og på en utvikling av konfliktsituasjonen.
b) Nyhetsfortellingen skaper dramatisk liv og emosjonelt engasjement
Man gir nyhetsaktørene replikker som i et teater og lager kontraster ved å sette stort opp mot lite, sympatisk mot usympatisk etc. Ofte legger man vekt på å skape en dramaturgisk utvikling som peker fram mot en mulig løsning, mot en avslutning på saken.
c) Nyhetsfortellingen bekrefter moral og fellesskap
De nordiske samfunn er preget av en høy grad av enighet omkring ideologiske spørsmål, og de aller fleste nyhetsorganene står skulder ved skulder når det gjelder å skille mellom hva som er bra og hva som er mindre bra, hvilke verdier som skal underbygges og hva som truer disse verdiene. De moralske konvensjonene er sterke, og utgjør en effektiv referansevegg for ”ballspillet” mellom produsenter og konsumenter av nyheter.
d) Nyhetsfortellingen har en fast, gjenkjennelig oppbygning
Fortellinger av den tradisjonelle sorten følger en relativt fastlagt plan for den indre organiseringen. De er bygd opp rundt et fast ”skjelett”, som fungerer som et hjelpsomt utganspunkt både for den som skal skrive fortellingen og den som skal lese den. Litt forenklet kan man si at dette skjelettet består av en mangel eller en konflikt, en part som arbeider for å bøte på problemet og en part som legger hindringer i veien. Målet for den mest sympatisk beskrevne part er å få gjenskapt en form for balanse eller harmoni - slik vi ønsker å ha det her i samfunnet vårt (jf. spillet på moral og felleskap). I blant spiller journalisten/avisen helterollen sjøl. Når det poengteres at pressen har som oppgave å peke på skjevheter og urettferdighet i samfunnet, er selvsagt målet for denne aktiviteten å få skjevhetene til å opphøre, så og si gjenerobre en svunnen harmoni.
Alt dette er vel og bra. Og det er klart at fortellingen er den mest naturlige formen når man lager nyheter for radio, tv og avis. For fortellingen, med sin logiske oppbygning og sitt spenningsfylte handlingsforløp, trives best med en lineær form, en form der leseren eller lytteren får servert innholdsbitene i en ferdig, forutbestemt sekvens.
Men det er også noen problemer knyttet til denne formidlingsformen, og de er ganske alvorlige i nyhetssammenheng. For det første: Verden er ikke nødvendigvis koherent, logisk og sekvensiell, selv om fortellingene om verden er det. Denne formen for fremstilling gir derfor ikke alltid det mest virkelighetsnære (eller objektive) bilde av verden. Journalistikkens objektivitetsideal er derfor ikke alltid lett å realisere gjennom fortellingsformen.
Et annet problem er knyttet til fortellingens ”ferdigpakkede” form, som innebærer at alle brukerne eksponeres for det samme materialet. I radio og tv bestemmer avsenderen i tillegg både sekvens, hastighet og tidspunkt for kommunikasjonen. Det må nødvendigvis innebære at en betydelig del av brukerne står misfornøyde tilbake; enten var det for mye, for lite, for vanskelig eller for enkelt, for kjedelig eller for søkt.
Nyheten som informasjonsnettverk. Noen prototyper
Et alternativ til fortellingsformen er å presentere nyheter som hypertekstuelt nettverk av informasjon. I et slikt nettverk kan ulike aspekter ved saken bli presentert som selvstendige tekstelementer, samtidig som de settes i forbindelse med hverandre ved hjelp av elektroniske lenker eller visuelle ”nyhetskart”. Brukeren overlates ansvaret for å bestemme hvilke deler av materialet hun vil lese og hvilken rekkefølge hun vil lese dem i. Nyheten som informasjonsnettverk fordrer en aktivt velgende og aktivt tenkende leser. Den henvender seg til individet, ikke til massen.
Under kan du klikke fram noen prototyper på slike hypertekstuelle nett-nyheter. Ingen av dem er å betrakte som rene nettverkstrukturer, men den siste ligger ganske langt opp mot nettverkspunktet på skalaen.
Versjon 1
Utgangspunktet er en nyhetssak skrevet i tradisjonell, lineær fortellingsform. Om du klikker på Version 1 får du den gjengitt slik den var publisert i Aftenpostens nettavis en novemberdag i 1997. Saken omhandler et justismord. En person er tilkjent et større erstatningsbeløp etter å ha sonet fem år i fengsel som uskyldig dømt i en narkosak. Det er en lang og ganske kompleks tekst. I henhold til konvensjonell journalistisk metode har journalisten bundet sammen utdrag fra et stort antall intervjuer slik at de til sammen utgjør en logisk og sammenhengende nyhetsfortelling.
Versjon 2
Version 2 viser en forsiktig bruk av hypertekst. Både teksten og strukturen er den samme som i versjon 1, men vi har tilført noe tilleggsinformasjon vha. hyperlenker i teksten. Noen av lenkene leder til korte ordforklaringer som legger seg som “pop-ups”oppå utgangsteksten, andre leder til lengre tekster som fortrenger utgangsteksten.
Versjon 3
I version 3 er tekstinnholdet reorganisert til en aksial hypertekst. Skjermen er delt i tre rammer. Øverst ligger en stabil ramme med kort informasjon om hva saken handler om. Under ligger en bred ramme til venstre og en noe smalere ramme til høyre. I den brede rammen ligger “hovedteksten”, som er et relativt grundig resyme av sakens innhold. Grunnlaget er innholdet i den opprinnelige nyhetsfortellingen, supplert med elementer fra annen dekning av saken. Dette resymeet er holdt i en knapp stil, med fortløpende presentasjon av sakens momenter. Alle former for konkretisering, eksemplifisering, utdypning, diskusjon etc. er fjernet fra denne teksten og organisert i egne tekstnoder. Disse nodene er knyttet til hovedteksten vha. hyperlenker, og lenkene er plassert på det punkt i hovedteksten der temaet er aktualisert. Dersom leseren velger å klikke på en slik lenke, vil den aktuelle tilleggsnoden dukke opp i den smalere rammen til høyre, slik at hovedteksten alltid forblir uberørt i venstre ramme.
Versjon 4
I version 4 er innholdet organisert i en mer nettverkspreget struktur, noe som gir en enda mer leserstyrt presentasjon. I venstre skjermkant ligger en grafisk framstilling av alle informasjonselementene i nyhetssaken, vi kan kalle den et nyhetskart. Leseren må klikke på de enkelte “boksene” for å få de ulike tekstfilene ( evt. bildefilene, grafikkfilene etc.) fram på skjermen. Dette nyhetskartet blir stående i venstre skjermkant uavhengig av hvordan tekstfilene skifter i det øvrige skjermbildet. De ulike elementene i nyhetskartet er organisert i henhold til en tenkt subjektiv/objektiv-akse. Det innebærer at de mest personlig pregede tekstelementene ligger lengst til venstre (vitneutsagn, kommentarer etc.), mer faktaorientert stoff ligger i midten (nyhetens sentrale hendelser, tidligere saker av liknende karakter etc.), og stoff som har preg av dokumentasjon er plassert til høyre i nyhetskartet (domspremisser, kontrakter etc.) Eventuelle multimediaelementer (fotos, grafikk, videobiter, lydfiler etc.) vil kunne plasseres der de måtte høre hjemme i strukturen. Øverst i kartet ligger en boks som inneholder en svært kort fremstilling av hva nyheten handler om. Denne filen kommer automatisk opp som startside.
Alle illustrasjonstekstene kan selvsagt suppleres med lenker til ulike typer “sekundær” informasjon; artikler fra eget eller andres arkiv, relevante web-steder, samt e-postprogrammer etc. Og de kan ikles ulike typer skjermdesign. Hensikten med disse prototypene er kun å vise hvordan redaksjonens eget primærstoff kan presenteres på andre måter enn gjennom sluttede nyhetsfortellinger. De ulike hyperstrukturene fordeler både ansvar og makt på ulike måter i forholdet mellom redaksjon og leser.
Det vil opplagt variere hvor hensiktsmessige de mest åpne presentasjonsstrukturene vil være i forhold til ulike typer nyhetsstoff - og i forhold til ulike typer lesere. Hyperstrukturene bør derfor ikke betraktes som en endelig erstatning for nyhetsfortellingen, men heller som et verktøy til å utvide valgmulighetene både for dem som lager nyhetene og for dem som leser dem. Generelt kan man trolig si at hypernyheter passer best til formidling av komplekse nyhetshendelser, saker som består av mange elementer og relasjoner: valgkamper, katastrofer, store rettssaker, industrisaker etc.
Søg
Læs mere
Se alle dokumenter om emnerne i denne artikel:
HOLD DIG ORIENTERET
Få et tip om nye artikler og kurser: